Kroppens døgnrytmer

Biologisk klokke

Hovedklokken i hjernen er ansvarlig for å synkronisere vårt komplekse døgnrytmesystem.

Forstyrrelser av døgnrytmene    

Vitenskapelig forskning indikerer at 6 av de 10 vanligste dødsårsakene i den industrielle verden skyldes kroniske, metabolske og kardiovaskulære sykdommer som er forbundet med forstyrrelser av søvn og døgnrytmer. Dette gjelder sykdommer som hjerteproblem, hjerneslag, kroniske åndedrettsproblem, høyt blodtrykk og kolesterol, diabetes, fedme, galleblæreproblem og noen typer kreft. I tillegg kan det nevnes at flere psykiske lidelser, som depresjon og ADHD (som er er kjent for å være relatert til døgnrytmeforstyrrelser) kan indirekte føre til dødsårsaker.

6 av de 10 vanligste dødsårsakene i den industrielle verden skyldes kroniske, metabolske og kardiovaskulære sykdommer som er forbundet med forstyrrelser av søvn og døgnrytmer. 

Balansere døgnrytmen

Lysregulering er det sikreste og mest naturlige virkemiddelet for å regulere døgnrytmen. For å kunne finjustere døgnrytmen trenger vi rikelig eksponering av dagslys om dagen og å unngå lys om kvelden.

Eksponering av dagslys utløser produksjon og utskillelse av serotonin i hjernen. Det er antatt at serotonin bl.a. regulerer kroppstemperatur, humør, søvn, seksualitet og appetitt og er viktig for å føle seg rolig, våken og fokusert.

Når det er mørkt produserer hjernen søvnhormonet melatonin. Melatonin regulerer søvnen og er et viktig antioksidant som hjelper kroppen med å kjempe mot sykdommer.

Lysregulering er det sikreste og mest naturlige virkemiddelet for å regulere døgnrytmen.

Lys- og mørkesyklus

Miljøet rundt oss påvirker synkroniseringen av vår biologiske hovedklokke. Vi har milliarder av biologiske klokker som må harmonere for at vi skal kunne yte vårt beste. Lys- og mørkesyklusen har den viktigste rollen ved å tilbakestille denne biologiske klokken for å balansere kroppens døgnrytmer. Lyset får vi gjennom fotoreseptorer i øynene, som igjen har direkte forbindelse til hovedklokken. Når dagen er på hell og kvelden starter, vil mengde lys bestemme hvordan våre biologiske klokker klarer å bli koordinert inn i mørkesyklusen.

Dessverre er ikke fotoreseptorene i øynene i stand til å skille mellom ekte dagslys og lys som kommer fra kunstig belysning. Når øynene blir eksponert for elektrisk lys og elektroniske skjermer, tolker hjernen det som om det er dagtid og produksjon av melatonin blir undertrykt. Det oppstår da en ubalanse av de biologiske klokkene som kan føre til ulike helseproblemer.

Dessverre er ikke fotoreseptorene i øynene i stand til å skille mellom ekte dagslys og lys som kommer fra kunstig belysning.

Virtuell mørke

Flere studier i løpet av de siste 50 årene har vist sammenheng mellom blått lys og melatoninproduksjon. Rundt år 2000 innså forskerne at det er det blå segmentet av lysspekteret som sender lys- og dagtidssignaler til hjernen. Ved å eliminere det blå lyset, starter hjernen sekresjonen av melatonin via pinealkjertelen og setter kroppen og hjernen i mørke- og nattmodus.

Forskning viser at når det ikke er mulig å være i totalt mørke om kvelden, kan en skape et virtuelt mørke ved å bruke briller med glass som filtrerer bort det blå lyset. Hjernen tolker mangel på blått lys som totalt mørke og begynner å skille ut melatonin. Bruk av blåblokkerende briller, også kalt virtuelle mørkebriller, bidrar på den måten med å regulere søvnsyklusen og stabilisere døgnrytmen.

Det er det blå segmentet av lysspekteret som sender lys- og dagstidssignaler til hjernen.

Forskning viser at når det ikke er mulig å være i totalt mørke om kvelden, kan en skape et virtuelt mørke ved å bruke briller med glass som filtrerer bort det blå lyset.

HVORDAN CIRCADIAN EYEWEAR BRILLER KAN HJELPE MED Å BALANSERE DØGNRYTMEN DIN

Circadian Eyewear tilbyr virtuelle mørkebriller som filtrerer bort det blå lyset.

FORSKNING RELATERT TIL DØGNRYTMER